Logo-banner

Polar forskning i Norge

Norge etablerte seg som en av de ledende nasjonene innenfor polarforskning ved overgangen til 1900-tallet. Norske polarforskere publiserer i dag i verdensklasse, og norsk polarforskning er sterk på forskertalenter, ressurser og infrastruktur.

En rapport fra Norges forskningsråd viser at antallet årlige forskningspublikasjoner relatert til polarforskning i Norge er doblet fra rundt 260 til nærmere 520 siden 2005, og at norske polarforskeres publisering er i verdenstoppen på mange områder:

  • det arktiske klimasystemet
  • arktiske økosystem
  • det biogeokjemiske miljøet i Arktis
  • det industrialiserte/kommersielle Arktis
  • glasiologi, isdynamikk og marine økosystemer i Antarktis
  • øvre atmosfære og havbunnsgeofysikk
  • glasiologi, isdynamikk og marine økosystemer i Antarktis

I rapporten understrekes det at Norge, på basis av sin store vitenskapelige og tekniske kapasitet, både har mulighet, nasjonalt behov og et internasjonalt ansvar for å bidra aktivt til å forstå og forutsi de store endringene i Arktis. Ikke minst er Svalbard sentral, lokalisert i sentrum for energiutvekslingen mellom Atlanteren og Polhavet.

Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og UiT Norges arktiske universitet er alle viktige bidragsytere til polarforskningen i Norge.

Arven etter Nansen

Et av de store polare fellesprosjektene er Arven etter Nansen som ledes av UiT, hvor alle tre eierne er store bidragsytere. Det nasjonale forskningsprosjektet som settes i gang i 2018 skal kartlegge det nordlige Barentshavet. Det er et samarbeid mellom ti norske forskningsinstitusjoner, med en budsjettramme på 800 millioner kroner og 250 involverte forskere. Norge har et stort behov for kunnskap om disse områdene, etter hvert som havisen smelter og stadig større områder blir tilgjengelig.

Arven etter Nansen har planer om totalt 285 toktdøgn på «Kronprins Haakon» i årene 2018–22. I perioden juli–oktober 2018 ligger Arven etter Nansen inne med 74 døgn i toktplanen for «Kronprins Haakon». Arven etter Nansen er inspirert av det store programmet ProMare som gikk i det sørlige Barentshavet på 1980-tallet. Også det prosjektet samlet Forsknings-Norge for å skape kunnskapsgrunnlaget for det sørlige Barentshavet. Veldig mange av de som i dag er seniorer i norsk polarforskning var postdoktorer og stipendiater under ProMare.