Blant snøkrabber, blomkålkoraller og mosdyr i det sentrale Barentshavet

Toktdagbok: Barentshavet er et rikt hav med mange viktige fiskerier. I Sentralbankrenna som er i den sørlige del av undersøkelsesområdet, er flere av lokalitetene innenfor området kalt Smutthullet. Her har det tidligere, på 1990-tallet, vært drevet med tråling etter torsk. Det var da først og fremst båter fra Island, Færøyene og Grønland uten kvote i norsk sektor som benyttet seg av dette området. I dag er området fullt av lange lenker med teiner etter snøkrabbe, og det er lenge siden det sist ble trålet i området.


Figur 1: Kartet viser ruten vi har fulgt fra Sentralbankenrenna i sør og opp til Storbankrenna. De røde punktene angir steder hvor vi ha tatt prøver fra bunnen (der har havbunnen blitt filmet på et tidligere tokt i sommer), og de sorte punktene angir steder vi kun har filmet. (Kart: Valerie Bellec, NGU/MAREANO).


Figur 2: De sporene etter trål som vi har sett på bunnen på dette toktet, er gamle. I slike spor kommer de lange rørene av børstemakken Spiochaetopterus til syne. På urørt bunn er det kun en kort ende som stikker opp.


Figur 3: I den sørlige kanten av Sentralbanken observerte vi høye tettheter av skall fra døde muslinger (Ciliatocardium og Mya).

I den sørlige kanten av Sentralbanken observerte vi høye tettheter av skall fra døde muslinger (Ciliatocardium og Mya). Disse var intakte i motsetning til de knuste skjellene som vi observerte på høsttoktet 2016 da vi var i områder hvor det ble trålet etter haneskjell for over 20 år siden. Dette var på bankene nærmere østsiden av Svalbard. I områdene med store mengder døde skjell sør for Sentralbanken var det ikke spor etter tråling i bunnen. Muslingen Mya truncata lever nede i bunnen og er ikke lett å få øye på med video, mens Ciliatocardium ciliatum lever på overflaten, eller delvis nedgravet. Vi har observert noen få levende eksemplarer av begge artene. Vi må anta at de døde skallene akkumuleres på havoverflaten over lang tid, snarere enn at de indikerer en ytre skadelig påvirkning.    

De organismene som vi ser på videoen fra havbunnen domineres av noen få arter. Børstemarken Spiochaetopterus, er vanlig på den leirholdige bløtbunnen hele veien, og blomkålkorallen Gersemia er vanlig på alle bunntyper. I Sentralbankenrenna var det ulike mosdyr (Bryozoa) som dominerte. Mosdyr er en egen rekke med filtrerende dyr som danner skorpeformete eller forgreinete kolonier.


Figur 4: I sentralbankenrenna observerte vi et kransformet mosdyr med bevegelige greiner. Denne opptrådte i store tettheter lokalt. Vi har enda ikke klart å sette navn på dette dyret, men vi holder utkikk etter den i prøvene som vi tar med grabb og bomtrål.  


Figur 5: Blomkålkorallen Gersemia er en bløtkorall som er vanlig over store deler av Barentshavet.


Figur 6: Gapeflyndre (øverst) og langebarn (i midten) er de vanligste fiskene i området, kanskje vanligere enn torsk. Tiskjegg (nederst) er en forunderlig og vakker fisk som vi har observert en del ganger. I bakgrunnen skimter vi en ulke.

Etter som vi beveger oss nordover blir vannet nær bunnen kaldere. Sør i Sentralbankrenna var temperaturen på 300 m dyp rundt 1,5°C. Her vi er nå, oppe på selve Sentralbanken, er temperaturen på 150 m dyp 0,7°C.


Figur 7: Den bunnlevende maneten Ptycogastria polaris, er en arktisk kjenning som vi treffer hyppigere etter som vi kommer lengre nord.

Vi har sett snøkrabbe på de fleste stasjonene. De fleste er små individer (2-5 cm over skallet)  som ikke går i teine. Også i prøvene våre dukker det opp mange små-krabber. Dette tyder på at snøkrabben, som er en ny art i Barentshavet, rekrutterer godt, og kan bli en viktig ressurs i fremtiden. Det intense krabbefisket i området er et klart tegn på at det også er stor krabbe her. Vi ser også en del større individer på video, og på en av stasjonene på Sentralbanken kunne vi telle hele 49 individer langs den 700 m lange videolinja. Det tilsvarer en tetthet på mer enn 23000 individer per kvadratkilometer! Flere steder har vi sett at snøkrabben spiser på brennmaneter som kommer drivende langs bunnen. Foreløpig vet vi lite om hvordan den påvirker de andre artene i området.


Figur 8: På en stasjon kom vi rett på en teine ca 150 m inn på videolinja. Da var det bare å avbryte videotransektet og hale inn videoriggen Chimaera. Ellers kunne vi risikere å hekte oss fast i lenka med hundrevis av teiner. Én krabbebåt kan håndtere opp til rundt 10 000 teiner, og de kan hale inn rundt 2000 av dem i døgnet. For å få plass til så mange teiner er de konstruert slik at de er sammenleggbare og tar liten plass.


Figur 9: Snøkrabbe.

Det store bildet av hvordan dyrelivet varierer med de ulike miljøfaktorene, så som dyp, temperatur og bunntype, får vi først når vi setter oss ned på land og analyserer materialet mer detaljert. Resultatene blir presentert fortløpende i publikasjoner og på Mareano sine nettsider.